Tilbake
Guro Sibeko Foto: Lars Opstad
Guro Sibeko Foto: Lars Opstad
Guro Sibeko Foto: Lars Opstad
Skriv ut

FRAMTID PÅ FLUKT

Hva om vi er de neste som må flykte? Om nordmenn snart er de som ingen har plass til å ta imot – vi koster for mye, kan ikke språket, kommer ikke i jobb, har dessuten ingen oppdragelse og flørter med lokalbefolkningen som om vi var likeverdige. Hva om alt dette egentlig har skjedd allerede – og de fleste av oss er døde for lengst? 

Framtid på flukt forteller historien til Sarah, en norsk ungdom som var fjorten år i 2019. Gjennom slampoesi får elevene høre historien om hvordan hun oppdager at Norge ikke er usårlig og at alt hun har lært å stole på kan bryte sammen. Hun og familien må bruke alle ressursene sine, alle kontaktene, alle pengene, for å komme seg ut. Men ute er det ingen som tør eller vil ta imot norske flyktninger. Det er som om vi ikke betyr noe for noen lenger, som om vi ikke er noen lenger. Og mye, mye verre er det for alle som ble igjen. Finnes det likevel håp? 

Framtid på flukt er en inspirasjonsforestilling for ungdomstrinnet. Forestillingen skal både gi elevene innsikt i hva det innebærer å måtte flykte for livet, og inspirere dem til å skrive seg selv inn i problemstillinger og erfaringer som akkurat nå gjelder andre enn dem selv. 

Guro Sibeko går gjennom verden med begge knyttnevene inni munnen for ikke å rope slagord til vaktmesteren og visdomsord til naboen og rare, fine ord til mannen på butikken. I stedet hoster hun ordene opp når hun kommer hjem, kaster dem på varmen og smir dikt av dem, poesi om knyttneveslag og normalitetsjag, om politiske væromslag, om å jage krøtter, om å være på flukt, å gå i stim og om røtter. Levd liv, på rim og verseføtter. 

Lærerveiledning

I etterkant av forestillingen oppfordrer og utfordrer vi til at elevene selv jobber med ord. Guro har utarbeidet et sett med spørsmål og skriveoppgaver for å hjelpe elevene både å se for seg ulike fremtidsscenarier og å skrive poesi. Oppgavene finner du i egen fil. 

Alle voksne som blir involvert i dette besøket, må i god tid få et eksemplar av denne lærerveiledningen:

Lærerveiledning (PDF)

Produksjonen er laget for gymsal eller annet rom med flatt gulv der elevene kan plasseres etter ønske. Utøveren bruker aldri opphøyd scene. Dersom det er eneste mulighet, kan hun spille i amfi e.l., men hun foretrekker gymsal og legger ved oppsettet som er best for forestillingen:

Bilde av beste oppsett for publikumsplassering (PDF)

Guro Sibeko tar kontakt med skolen i god tid før besøket for å sikre at alt praktisk er på plass.

Hun kommer med alt teknisk utstyr og alt hun trenger å spise, men er veldig glad i svart te.  

Skolens kulturkontakt eller elevarrangører tar imot utøverne når de ankommer skolen. En voksen som skal være til stede under forestillingen må møte før alle elevene for å få et bittelite oppdrag. Det er ikke skummelt. Kors på halsen. 

Læreplanmål

Norsk

Muntlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster 
  • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering 
  • delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 

Skriftlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 
  • skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder 
  • planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Lørenskog kommune

Om kunstner / utøver / gruppe

Guro Sibeko (1975) er norsk poet, forfatter, menneskerettighetsforkjemper og homoaktivist. Hun har utgitt fem romaner for barn og voksne og en dokumentarbok om sin fars fortid som geriljasoldat for ANC under Nelson Mandela og Oliver Tambo. Hun er aktiv samfunnsdebattant og kamppoet. Hun har vært aktiv i ulike organisasjoner som kjemper for kvinners og homofiles rettigheter siden fjortenårsalderen, og var blant annet med på å starte Foreningen for Partnerskapsbarn i 2003. I 2006 ble hun nestleder i Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (nå FRI) der hun hovedsakelig arbeidet for å sikre barn av lesbiske og homofile like juridiske rettigheter gjennom den felles ekteskapsloven. Hun har også engasjert seg for flyktningers rettigheter og tok høsten 2015 initiativet til Refugees Welcome to School og norskundervisningen på Refstad transittmottak i Oslo.