Lørenskog friskole

Lørenskog friskole

Postadresse: Pb. 185, 1471 Lørenskog

Besøksadresse: Industriveien 7A, 1473 Lørenskog

Telefon: 67 92 23 00

Kontaktperson: Kristin Dahl, 67 92 23 00, kristin@lorenskogfriskole.no

Antall produksjoner: 23

  • Alle

ANIMASJONSVERKSTED I LØRENSKOG HUS

Film, Trinn: 6
Animasjonsverksted med Elin Aasheim i Prøvesalen i Lørenskog hus.

ARKITEKTURVERKSTED

Visuell kunst, Trinn: 9
Norsk Forms arkitekturverksted overført til Lørenskog hus. Ved bruk av puter, staur, tau, armer og ben får elevene bygge konstruksjoner og de får kjenne strekk- og trykkrefter direkte på kroppen. Elevene får også lære litt om prinsippene bak byggverk fra antikken, gotikken og renessansen. Og de får kjenne hvordan teorien fungerer i praksis.Formidler: Bibbi Omtveit

BOKPRAT I BIBLIOTEKET

Litteratur, Trinn: 4
Elevene inviteres til bokprat i Lørenskog bibliotek.Bokprat
Vi tar i mot elevene. Vi snakker om bøker vi synes er gode og liker, samt at vi formidler bøker vi mener passer for ulike nivåer og interesser. Vi åpner for dialog med elevene. Vi setter av tid til å gi elevene veiledning til å finne en bok som passer vedkommende, gjerne i samråd med lærer. Vårt mål er å motivere leselyst og leseglede. Til slutt får elevene lånekortet sitt, sammen med bøkene de ønsker å låne. Vi oppfordrer lærerne til å informere foresatte om at det elevene låner på sitt kort er den enkelte elevs ansvar. Lånekortet er personlig og skal ikke benyttes av andre. Vi gleder oss til å få besøk av dere!

DET RASLER I RØYSA

Scenekunst, Trinn: 4
Historisk spill skrevet av Finn Evensen med utgangspunkt i 7 steinrøyser som ligger i Hanaborgåsen på Fjellhamar. Røysene har hatt et lite gravkammer av steinheller. Beinrester som er funnet viser at dette er branngraver.

DYRENES KARNEVAL

Musikk, Trinn: 1-2
Romerike Sinfonietta presenterer «Dyrenes karneval» av Camille Saint-Saëns i samarbeid med DKS for barnetrinnet. Orkesteret består av musikere fra kulturskolene på Romerike.Om Dyrenes karneval, og instrumentene som er medKomponisten Saint-Saëns skrev dyrenes karneval utelukkende for underholdning. Hans idé var å finne hvilket dyr som kunne passe til hvert instrument. Vi tenker oss at det hele foregår i en dyrehage, hvor dyrene arrangerer sitt eget karneval. Der møter vi følgende dyr: Innledning og løvenes marsj (Instrumenter: klaver og strykere) 
Saint-Saëns skildrer løvens brøl ved å la klaveret bevege seg opp og ned i det dypere registeret.Høner og haner (Instrumenter: to klaver, fioliner og klarinett)
Imitasjonen av høns er svært tydelig i fioliner og klaver.Villesler (Instrumenter: to klaver)
De raske løpene i de to klaverene har noe vilt og urolig over seg.Skilpadder (Instrumenter: klaver og strykere)
I «Dyrenes karneval» danser skilpadden canvan, en dans som egentlig er svært hurtig. Skilpadden danser imidlertid meget langsomt.Elefanten (Instrumenter: kontrabass og klaver)
I «Dyrenes karneval» danser elefanten en liten vals, men siden det er et stort dyr som danser, kan man høre at valsen er tung, litt treg og langsom.Kenguru (Instrument: klaver) 
Som kjent er kenguru et dyr som hopper. I musikken kan man høre en liten kenguru som hopper over klaverets tangenter.Akvarium (Instrumenter: fløyte, klaver, strykere og xylofon)
Musikken til dette stykket er noe av det mest kjente som Saint-Saëns har skrevet og er blitt anvendt i en mengde filmer. Kjenner man musikken til Harry Potter-filmene, kan man høre at den minner ikke så lite om musikken til «Akvarium». Klaverene illuderer vannet i akvariet, de andre instrumentene forsterker «vann-følelsen».Dyr med lange ører (Instrumenter: to fioliner) 
Fiolinene beveger seg i instrumentets ytterpunkter hva gjelder høye og lave toner – kanskje for å antyde et dyr med lange ører.Gjøken i skogen (Instrumenter: klaver og klarinett)
Klarinetten imiterer gjøken, klaverets mørke klang kan derimot illudere en mørk og litt dyster skog. Fugler (Instrumenter: fløyte, strykere og klaver) 
Strykernes høye og lyse toner i bakgrunden sammen med fløytetonene illuderer fuglenes elegante flukt. noen fugletoner kan også høres i klaveret.Pianister (Instrumenter: to klaver samt strykere)
Pianister hører også med blant Saint-Saëns karnevaldyr. I satsen får man ganske enkelt høre pianister som øver seg.Fossiler (Instrumenter: to klaver, strykere, klarinett og xylofon) 
Satsen inneholder flere kjente barnestykker i forskjellig arrangement. Svanen (Instrumenter: cello og klaver)
Det er ikke vanskelig å forestille seg en hvit svane som glir over vannet med et klaver som illuderer vannets små bølger. Stykket er – ved siden av «Akvarium» – et av Saint-Saëns mest kjente.Finale (Instrumenter: to klaver, strykere, fløyte, klarinett og xylofon)
Man hører flere av de tidligere stykkene på nytt i finalen. 

FORFATTERBESØK - STIAN HOLE

Litteratur, Trinn: 4
En visuell og lystbetont skoletime om gleden ved å lese og lage fortellinger og bilder.
Hole viser bilder og snakker med barna om gleden ved å lese og lage fortellinger og bilder. Både lesing og arbeidet med bildebøkene oppleves som en stor frihet. Han sier: Bøker ligner på fugler. Når jeg lager bilder kan jeg oppheve tyngdekraften. Å lese er å reise på oppdagelsesferd til nye steder  – samtidig som det også er en reise inni seg selv, i egne følelser, undring, savn og lengsler. I fortellingene og bildene kan vi se verden fra flere vinkler. Det er spennende og nyttig å forsøke se gjennom andres øyne. Han leter etter flere ord for empati: Å forstå at andre kan oppleve noe annerledes enn det jeg gjør. Å forsøke se andre innenfra og seg selv utenfra. Bilde- og fortellerarbeidet er en øvelse i å være nysgjerrig og bruke sansene. Hva skjer med oss om vi bare ser ned i mobiltelefonen?Å lage fortellinger er også et håndverk, Hole viser noen triks som barna kan bruke når de lager fortellinger i ord og bilder. Det er uansett nyttig å utvide det visuelle vokabularet – ut over hva som er fint og stygt. Det gjør oss bedre rustet til å forstå og kjenne igjen noen av virkemidlene i alle henvendelsene som vi mottar hver dag. Han kommer innom begreper som kontraster (lys-mørk, varme farger-kalde farger, liten-stor, nærbilde-oversiktsbilde osv.), samspillet/dialogen mellom hva bildet sier og hva teksten forteller, og, ikke minst: Hva leseren tenker og legger til. Han viser eksempler på synsvinkel, symboler og metaforer, klipping og rytme. Å lage fortellinger handler også om lek, nysgjerrighet – og utholdenhet. De siste 15 minuttene: leser/viser han bildeboken Morkels alfabet. Han har med kort med bilder som alle barna får.

FRAMTID PÅ FLUKT

Litteratur, Trinn: 10
Hva om vi er de neste som må flykte? Om nordmenn snart er de som ingen har plass til å ta imot – vi koster for mye, kan ikke språket, kommer ikke i jobb, har dessuten ingen oppdragelse og flørter med lokalbefolkningen som om vi var likeverdige. Hva om alt dette egentlig har skjedd allerede – og de fleste av oss er døde for lengst? Framtid på flukt forteller historien til Sarah, en norsk ungdom som var fjorten år i 2019. Gjennom slampoesi får elevene høre historien om hvordan hun oppdager at Norge ikke er usårlig og at alt hun har lært å stole på kan bryte sammen. Hun og familien må bruke alle ressursene sine, alle kontaktene, alle pengene, for å komme seg ut. Men ute er det ingen som tør eller vil ta imot norske flyktninger. Det er som om vi ikke betyr noe for noen lenger, som om vi ikke er noen lenger. Og mye, mye verre er det for alle som ble igjen. Finnes det likevel håp? Framtid på flukt er en inspirasjonsforestilling for ungdomstrinnet. Forestillingen skal både gi elevene innsikt i hva det innebærer å måtte flykte for livet, og inspirere dem til å skrive seg selv inn i problemstillinger og erfaringer som akkurat nå gjelder andre enn dem selv. Guro Sibeko går gjennom verden med begge knyttnevene inni munnen for ikke å rope slagord til vaktmesteren og visdomsord til naboen og rare, fine ord til mannen på butikken. I stedet hoster hun ordene opp når hun kommer hjem, kaster dem på varmen og smir dikt av dem, poesi om knyttneveslag og normalitetsjag, om politiske væromslag, om å jage krøtter, om å være på flukt, å gå i stim og om røtter. Levd liv, på rim og verseføtter. 

GJØR DET SELV!

Musikk, Trinn: 8-10
Hva om du blander for eksempel Mozart og Robyn i én og samme låt, med kun din egen stemme? Og så lager du rytmer med stemmen, beatboxing, som du legger oppå vokalen. Deretter spiller du inn en video hjemme og legger den ut på youtube. Hva skjer da? Velkommen til Amina Sewalis verden!Amina Sewalis one woman band består av Aminas vokal, Aminas beatboxing, ulike rytmer redigert sammen på Aminas lesebrett, spilt inn på Aminas soverom. Med stemmen, kreativiteten og en iPad har Amina sunget seg fra jenterommet til Slottet. I denne konserten viser Amina ungdommene at mye kan gjøres alene, med enkle midler akkurat der du er.

HVA FORTELLER TEGNINGEN?

Visuell kunst, Trinn: 3
Elevene møter illustratør og avistegner Egil Nyhus. Elevene får først se en utstilling av utvalgte illustrasjoner med samtale om ulike tolkninger.Deretter vil Egil Nyhus vise noen tegnetips. Elevene vil få en enkel illustrasjonsoppgave som løses på stedet. 

KOMPOSISJONSVERKSTED

Musikk, Trinn: 5
Verkstedet ble utviklet for DKS-Lørenskog, og første gang gjennomført i fjor. Nå er verkstedet videreutviklet og vi gjennomfører ny verkstedrunde for elevene på 5. trinn. Christian Skaugen og Kjersti Eggum kommer til skolen med mye man kan få lyd i og gjennom. Etter noen prøverunder vil elevene få prøve seg som dirigenter og sette sammen egne komposisjoner. Ordet komposisjon betyr sammensetning eller oppbygging. Det å komponere betyr å sette sammen, og i en musikalsk sammenheng vil dette si å sette sammen ulike musikalske elementer til en større musikalsk helhet.Komposisjonsverkstedet er et praktisk verksted der elevene møter «instrumenter» og andre klangobjekter man i utgangspunktet kanskje ikke tenker på som et instrument. Et mål er at instrumentene innbyr til utforsking og skapertrang og ikke krever spesielle forkunnskaper hos elevene.Elevene får prøve ut klanger og muligheter, og trener på å tilpasse seg hverandres ideer. Vi snakker også om temaer som kan ligge som inspirasjon til komposisjonen. Elevene blir delt i grupper der man utforsker elementer i musikk som klang, dynamikk, form, rytme og tempo. Gjennom utvikling av små motiver utvikles en komposisjon som noteres med grafisk notasjon. Komposisjonen fremføres deretter ved alles innsats, og det lages et enkelt opptak av komposisjonen elevene etterpå får tilsendt. Mål: Gjennom samarbeid, lytting og eksperimentering skal elevene lage en egen komposisjon. Samtlige elever får delta i utforsking av lyder, komponere og musisere.

KONRAD OG CARLITO

Litteratur, Trinn: 1
Finn Evensen vil fortelle om bøkene sine gjennom tekstlesing og sanger. Han vil også fortelle litt om hvordan man kan lage egne fortellinger. Om bøkeneKonrad og Libellelandet
Den lille gutten Konrad opplever problemer da han flytter til byen og begynner på skolen. Han lager sitt eget land (Libellelandet) inni et klesskap, og spiller teater med alle som bor der. Problemene fra hverdagen overføres dit, og etter hvert løses problemene, også i det virkelige liv.  
Carlito og beltedyret​​​​​​​
Et gammelt og sykt beltedyr legger ut på sin siste vandring. Han møter gutten Carlito, som ønsker å spille musikk, men som ikke har noe å spille på. Gutten bærer beltedyret opp på en fjelltopp for at det skal få se en kaktus som blomstrer hvert 100 år. Beltedyret dør der, og på bursdagen til Carlito noen dager senere får han en Charango (som er laget av skallet på et beltedyr) Slik får beltedyret evig liv.  

KUNST GJENNOM 130 ÅR + VERKSTED

Visuell kunst, Trinn: 7
Elevene busses til Ekebergparken i Oslo. Her vil de få være med på et todelt opplegg. To klasser reiser sammen. Den ene klassen vil begynne med omvisningen/oppdagelsesferden "Kunst gjennom 130 år" mens den andre klassen starter med et skulpturverksted. Etter en time bytter klassene.Kunst gjennom 130 årDenne spennende DKS-produksjonen gir elevene mulighet til å se, ta på, lytte til og samhandle med et stort mangfold av kunstverk laget over en periode på vel 130 år. Dette blir en dialogbasert omvisning og en oppdagelsesferd i det store skogsparkområdet.SkulpturverkstedI Ekebergparken får elevene være både forskere og kunstnere. I verkstedet jobber vi med den tredimensjonale uttrykksformen. Elevene får skape sine egne skulpturer i blåleire.

KUNSTSKATTEJAKT

Visuell kunst, Trinn: 5
Kunstner Lene C. Tangen vil presentere mye av kunsten som finnes i Lørenskog. Deretter vil elevene få delta på en kunstskattejakt i Lørenskog hus. Oppmøte i Kunstsalen i 1. etasje i Lørenskog hus.

LIREKASSEN

Kulturarv, Trinn: 2
Har du noen gang sett ei lirekasse? Hvordan høres den ut, og hvordan virker den egentlig? Åse Mørk kommer til skolen og har med seg sin egen lirekasse!Gjennom musikk og fortellinger formidler hun lirekassens rike historie - dens fremvekst, bruksområder og hvordan den til slutt ble upopulær, gjemt og glemt. Dette spesielle instrumentet er nært knyttet til menneskeskjebner, fattigdom og livet på landeveiene, og elevene får høre både muntre, triste og ikke minst spennende historier. Foruten noen entusiaster må lirekassen sies å være nærmest utdødd i Norge i dag. Dette ønsker Åse å gjøre noe med. Med sin lirekasse viser hun hvordan en kan vekke til live en gammel tradisjon, og tilføre tradisjonen noen nye element og en personlig vri.Forestillingen er interaktiv og elevene får selv delta i ulike aktiviteter for å levendegjøre hvordan lirekassen ble brukt. Elevene får også være med å synge til lirekassens luftige akkompagnement.

MAGISKE HAMSKIFTERE

Kulturarv, Trinn: 3
Forestillingen tar utgangspunkt i en samisk fortelling. Elevene lærer om samiske sagn, joik og får ikke minst en spennende beretning om en same og hans vakre døtre som giftes bort til Stallo, en havørn og Saiven. Elever fra 3. trinn på Solheim skole har deltatt i elevmedvirkning i et prosjekt for å berike forestillingen med sine tanker og ideer. Samiske guder, ånder og andre underlige vesener er viktige i samiske fortellinger og folketro. Stallo, en skikkelig skummel type, det digre trollet, som alltid har en hund løpende rundt beina, som kan knekke et menneske i to og spise det. Stallo som ofte bærer med seg et rør som han kan suge sjela ut av mennesket.  En hel rekke med underlige ånder. Dørstokkguden Oksaakha bor under dørstokken og vokter huset for alt ondt og er det noen i barn i huset som er så små at de ikke kan gå, så passer dørstokkguden ekstra på. Det er viktig å ta vare på åndene, ikke gå på dørstokken og huske å ofre en rein til Reinkalvjenta. Det er hun som sørger for at det blir godt reinbeite. Samiske folkefortellinger forteller om naturen og begynnelsen. Som den gangen reisdyret og sauen kappløp og sauen løp så fort at han havnet bak bondens gjerde. Reinsdyret har siden levd det frie livet på vidda. Om hvordan ulven og hunden kom til samene. Om samen som giftet bort de tre vakre døtrene sine til Ørna, Stallo og den gode underjordiske ånden Saiven. Forestillingen er basert på samiske folkefortellinger. Fortellinger fra samisk kultur likner mer på andre minoriteters fortellinger enn på norskt tradisjonsmateriale.

RINGEREN I NOTRE-DAME

Scenekunst, Trinn: 7
En natt ble et lite deformert barn funnet på steintrappene til Notre-Dame i Paris. Et barn ingen ville ha eller vedkjenne seg. Tyve år senere er barnet blitt en ung mann, og hans ønske om å møte menneskene og verden utenfor katedralen blir større og sterkere. Handlingen i Victor Hugos klassiske roman «Ringeren i Notre-Dame» fra 1831 foregår i og omkring den veldige katedralen Notre-Dame i Paris på 1400-tallet. Her møter vi Quasimodo – den vanskapte ringeren, Frollo – presten i katedralen, Esmeralda – den dansende vakre romkvinnen og mange flere. Vår versjon av fortellingen om Quasimodo er en blanding av teater og musikal, skrekk og romantikk, komedie og alvor. Og om utenforskapet; som er sterkere enn noen gang i dagens samfunn, og som alle kan kjenne seg igjen i.På scenen møter du musikeren Bo Platzack som sammen med Skuespilleren Anders Sanzén i 35 ulike roller tar oss med inn i Paris gater, ned under jorden, opp i kirketårnet, og inn i den dramatiske historien om Quasimodo.

SKRIVEVERKSTED

Litteratur, Trinn: 9
Skrivekurs for ungdom med utgangspunkt i den muntlige fortellingen. Kurset varer i 1,5 time og elevene skal ved kursets slutt ha produsert korte skriftlige tekster basert på forskjellige tema som kursholder Marianne Sundal og elevene velger ut sammen.Marianne Sundal har jobbet med barn/ungdom og tekstarbeid i mange år og har erfart at om elevene får fabulere muntlig først opplever de det som lettere skrive etterpå. Vi skal assosiere, gjøre fabulerende muntlige språkøvelser og øvelser med å presisere språket ved å bruke sansene.  Hva er et skummelt hus? Hvordan ser det ut? Er det lyder der? Lukter det noe?Presisjon og utvidelse av øyeblikkene er hovedtema for dette skrivekurset.

SPOR AV DRÅPER, OG RØDE NEBB

Musikk, Trinn: 1-4
En leken og varm konsertforestilling med musikk og fortelling. Vi hører historien om en liten kolibri som prøver å slukke en hel skogbrann med små dråper vann den bærer i sitt nebb.Vi snakker om store og små ting. Om å sette spor, om å være ulik, om å følge spor, om å være unik - og mye imellom. Musikken du får høre er en blanding av musikksjangre som jazz, brasiliansk, urban, afro-karibisk og folkemusikk.La rytmen lede og bli med på reisen!  

STUMFILMKONSERTEN

Film, Trinn: 8
Stumfilmkonserten tar elevene med på en filmopplevelse helt utenom det vanlige. Opplev en ekte stumfilmkonsert – slik stumfilm var ment å vises! Bli med på en filmhistorisk reise der du får se seks klassiske stumfilmer fra filmens barndom.  Filmene vises med improvisert, levende lyd i salen. Pianist Kjetil Schjander Luhr spiller musikk til scenene i filmene og foley-artist Kristin Bolstad lager stemningsskapende effektlyd.  Konserten gir en leken introduksjon til hva stumfilm er, og hvordan film ble spilt inn og fremført før lydfilmen var oppfunnet. Viktige stikkord er filmhistorie, magi og slapstick. Elevene vil få en umiddelbar opplevelse av hvordan levende bilder og lyd virker sammen og påvirker hverandre, og trekkes inn i refleksjonen rundt de musikalske valgene musikerne gjør underveis. På denne måten får de et direkte møte med stumfilmen som kunstform. De får også en innføring i filmhistorie og hvordan musikerne tradisjonelt arbeidet når de lydla filmer som ikke hadde lyd. Produksjonen finner sted i Filmens hus/Cinemateket i Oslo.
​​​​​​​DKS-Lørenskog bestiller buss. Eksakte tider for bussen kommer når bussavtalen er klar.

SWING IT DIXIEBAND

Musikk, Trinn: 5-7
Vi spiller dixieland, swing og annen musikk inspirert av tidlig 1900-talls jazz, presentert med humor, spilleglede og presentert ved både kjente og kjære Disney-låter og tradisjonelle låter. Vårt budskap og hovedfokus er at musikk skal være gøy og noe som alle kan drive med.Målet med produksjonen vår er å ta publikum med på en reise som går 100 år tilbake i tid og over Atlanterhavet til 1920-tallets New Orleans. Ved å fortelle historier og anekdoter om musikken og kulturen i Amerika på starten av 1900-tallet, kombinert med å spille en blanding av Disney-låter som publikum kjenner igjen og noen tradisjonelle låter (When the Saints Go Marching In etc.) er målet å spre en musikkform og sjanger som bare et fåtall spiller og hører på i dagens samfunn. Musikken er byggesteinen for all moderne jazz og mye av dagens populærmusikk og vi ønsker å formidle det ved å skape en atmosfære og en stemning som inspirerer unge til å lære seg å spille musikk - og særdeles musikk som de ikke vanligvis blir utsatt for.  
 
Vi ønsker at elevene sitter igjen med en følelse av glede, og med en nysgjerrighet og inspirasjon til å utforske ulike sjangere og improvisert musikk som de kanskje ikke blir eksponert for til vanlig. 
 
Bandet har en klar visuell profil med stråhatter, bukseseler og tversoversløyfer. Swing`It Dixieband har erfaringer fra å spille for store og små på alle typer scener, alt fra store eventer for tusenvis av folk, TV-opptredener, store festivalscener til gatemusikanter, små intime scener eller som taffelmusikk til alle slags anledninger. De har i flere år spilt på Barnivalen på Kongsberg Jazzfestival og deltok våren 2018 på Norske Talenter der de kom til semifinalen. Bandet har også en mengde videoer av Disney-låter i swing og dixieland-stil som kan finnes på Swing`It Dixiebands Youtube-kanal.

THIS IS ME

Scenekunst, Trinn: 7-10
En forestilling om folkehelse og livsmestring laget av elever og lærere fra valgfaget sal og scene i samarbeid med musikere fra Lørenskog musikk- og kulturskole. Gjennom sang, dans, drama, samspill og tekster formidler elevene sine tanker om positivt selvbilde og trygg identitet. Gjennom forestillingen vil vi sette lys på krav til den enkelte som kan bidra til både suksess og katastrofe. Hva skjer med identitet og selvbilde hos barn og unge hvis hverken utseende, karakterer på skolen eller krav fra hjem og samfunn svarer til det som blir forventet? Tema som vil bli berørt er påvirkning fra sosiale medier, prestasjonskrav fra skole og hjemmet og påvirkning fra venner og miljø.På scenen får vi se ungdommer som fremfører egne og andres tekster under kyndig veiledning av egne lærere og musikere fra Lørenskog musikk- og kulturskole. Fokuset skal være på de unges stemme - og deres tanker om hvordan vi kan skape større åpenhet og aksept for den enkeltes kvaliteter og egenskaper.

TRUFILOTTEN

Scenekunst, Trinn: 1-2
Naturforskeren Lonnie har noe spennende å fortelle. En mystisk skapning befinner seg rett i nærheten, en som ingen har sett før. Det er en Trufilott! Trufilotten ser merkelig ut og beveger seg veldig rart. Lonnie har alltid ønsket å møte en Trufilott og er ivrig etter å få forsket på den, men Trufilotten har sine egne påfunn og det hele blir et eneste stort spetakkel. Er Trufilotten bare rampete, eller er det noe Lonnie ikke forstår? Hvordan møter man noen som er veldig annerledes fra en selv? Og kan man lære noe av hverandres ulikheter?

VI LEVER AV JORDA

Kulturarv, Trinn: 6
I DKS-opplegget «Vi lever av jorda» får elevene kjennskap til hvordan man dyrket jorden i løpet av året på gamle Skårer gård og hvordan man dyrker jorden i et globalt perspektiv. Gjennom de tre temaene mat, gamle teknikker og fortid-fremtid-globalisering får de en forståelse for hvilke dyrkingsforhold som kreves for å dyrke forskjellige typer mat.Praktisk informasjonOppmøte på tunet på Skårer gård. Hver enkelt klasse skal på forhånd være delt inn i tre grupper à maks 10 elever (merk: klassene fra Steinerskolen og Friskolen deles i to grupper).Gruppene rulleres mellom 6 stasjoner. Det er beregnet 15 minutter per stasjon, det ringes i en bjelle når det er tid for bytte. Gruppene får beskjed på stedet hvilken rekkefølge de skal gå fra post til post.Vi avslutter med kryssord med spørsmål fra de ulike postene.Elevene må selv ta med
  • blyant
  • ark til rebusløpet
Merk: Dersom noen av elevene har allergier av noe slag er det viktig at vi får beskjed om dette på forhånd slik at vi kan ta de hensyn som trengs.Da det er besøk av flere skoler samme dag er det ønskelig at elevene spiser matpakkene sine på sletta bak stabburet.Skulle det være noen spørsmål, ta gjerne kontakt med Anniken Hesselberg på anniken.hesselberg@mia.no eller tlf. 412 10 007.Lærerveiledning med informasjon om posteneMed forbehold om endringer.

Uttrykksform
Åpne filter